Nok en gang grep vi muligheten og kastet oss ut i nye eventyr. Og det har vært ett eventyr denne gangen også. Alle turene nedover, og oppover, på Torneelven. Turene vi har hatt inn mot Nikkaluokta og ikke minst opp til Abisko. Lunch og kvelds turene i gamle sentrum hvor rivningen virkelig har satt fart. Og ikke minst de fantastiske nordlyskveldene hvor nordlyset har danset langt mer enn normalt. Vi har satt stor pris på alle små og store opplevelser. Det er ofte slik at de små opplevelsene gir de sterkeste minnene, og minner har vi fått mye av denne gangen.
Og akkurat som i fjor har vi levd,
opplevd, og samlet minner for resten av livet. Selv om vi både har sett og
opplevd mye av dette her tidligere, så er dette et helt fantastisk sted. Været
har ikke helt vært med oss hele tiden, og selv om det høres rart ut så er det
er allikevel en herlig opplevelse å være ute i skikkelig rufsete vær, da
kjenner man at man lever. Linus har nok en gang hatt «the time of his life» og han er usikker på om han har lyst til å reise hjem. Det er ingen som
elsker snøen like mye som han.
Og så har vi lært at selv om ting virker helt usannsynlig og tvilsomt, så er det ikke dermed sagt at det er umulig..! Takk for oss Kiruna, vi dukker nok opp igjen i byen igjen.
Hanne, André og Linus
 |
| Og akkurat som i fjor; noen ganger er det umulige mulig! |