Tilbake til Kiruna

Så er vi ute på nye eventyr igjen. Det var nok ikke så mange som ble overrasket over at destinasjonen vår ble Kiruna. Vi kom tirsdag denne uken og vi er allerede kommet oss godt på plass i leiligheten. Vi bor ikke så langt unna der vi bodde sist så vi er godt kjent i nærmiljøet. Ikke for det, vi er vel ganske godt kjent i hele byen her fra før. Bilen har fått seg en vask, etter 1 200 km med saltlake var det absolutt nødvendig. Ikke før vi var på toppen av Østersjøen og svingte nordover var det slutt på saltingen av veiene. Totalt ble det 1 600 km.

Denne gangen bor vi i Gustaf Wickmansgatan, gaten er oppkalt etter arkitekten som tegnet Kiruna kirke på begynnelsen av 1900 tallet. Vi har hele andreetasjen i et stort hus. Her er det nytt bad og kjøkken så det er veldig så trivelig.

Og for de som lurer, ja -Linus kjente seg igjen. Vi gikk en tur den samme veien som vi alltid gikk morgenturen i fjor, og når vi kom forbi der vi bodde den gangen så gikk han inn til det huset og opp foran døren for å gå inn. Merkelig, det er lenge siden han var her sist. Men nå har han funnet roen i leiligheten vi bor i nå.

Foreløpig har vi ikke hatt været på vår side, lett snødrev hver dag, 8 - 10 minus og grått, men det blir nok bedre etter hvert. Det føles ikke så kaldt, og det er merkelig nok en «litt godfølelse» å gå kveldstur i rufsete vær, vi kjenner at vi lever da.

I dag har vi virkelig fått kjenne på været, ikke så kaldt, men storm. Vi måtte lene oss på for å gå, og det ser litt rart ut når lenka til Linus henger i en stor bue mens vi går.