Første uke

Når endelig solen tittet frem var vi ikke sene med å komme oss ned til Torneälven ved Jukkasjärvi. Dette er en av de stedene vi har benyttet aller mest som turområde her oppe. Og bildene viser vel at det er ganske så forståelig. Man er aldri alene der, men når man ser de enorme områdene så blir det aldri trangt. Det kommer en skuter forbi i ny og ne, noen skiløpere, med og uten ski – som oss. Og alltid er det noen hundespann å se. Og reinsdyr så klart.

Linus kjente seg igjen her også. Vi parkerte ved Ishotellet og han fikk gå foran oss. Han gikk rundt husene og rett ned på stien som leder ut på isen, så ikke tvil om at han kunne veien. Der stoppet han, tittet seg rundt, pep litt og løp i fullt sprang ut på isen. Tydelig at han har gode minner herfra.

Senere i uken ble det en lunch-tur ned i parken. Og der så vi en halo rundt solen. Ikke at det er så uvanlig, men allikevel var det ganske merkelig, for det er nesten nøyaktig ett år siden vi så halo på samme sted.

Hele byen er full av målestolper som måler vibrasjon og setninger i bakken, vi er jo i gruvebyen… I parken har de også sånne stolper. Og noen av de er utsmykket så det ikke bare skal være nok en stolpe som påminner om at bakken synker. Se siste bilde, om det er pent kan sikkert diskuteres, men det skal ikke så mye til for å pynte opp litt. Hele byen er full av sånne småting som er gjort for å bedre eller friske opp utemiljøet, her har mange andre steder mye å lære.