Det har vært en tid helt uten forpliktelser, ja utover jobben da. Det har kun vært oss selv å tenke på og det har vi utnyttet til det fulle. Vi har sett og besøkt de utroligste stedene, det har vært opplevelser langt over alle forventninger. Kiruna by har også overgått forventningene. Og selv om vi ikke er innbyggere i Kiruna så kjente vi også på en tristhet med flyttingen av byen, men samtidig var det veldig spennende for oss å se forvandlingene.
Vi har virkelig satt pris på alle små og store opplevelser. Jada, det er flott med en mange- retters middag på en flott restaurant, eller en vinkveld på en vingård i sydeuropa. Og ja, vi spiste middag på Ishotellet på bryllupsdagen vår. Men det er ikke dette vi søker etter. For oss vil de sterkeste minnene være de små unike opplevelsene. Som en tur med hunden i snøstorm med så mye vind og snø at vi måtte bruke skuterbrillene for å kunne se. Eller middag på Stejk etter en lang dag ute, servert på papptallerken i en lavvo, det er lite som kan overgå det. Polarlyset på kveldene, skutertaxi på sørpeføre med snøslaps sprutende over oss, og alt nordlyset og ikke minst rakettsoppskytingen. Det er den type minner vi samler på, og den samlingen har vokst mye på de siste månedene.
Vi glemmer heller ikke alle turene ute i den magiske naturen, og alle de flotte kveldsturene i gamle Kiruna Sentrum. Og ikke minst en hund som utstråler en enorm glede på alle disse turene, det er helt ubetalelig. Og dere: Vi har ikke frosset en eneste gang oppe i det kalde nord, det gjelder bare å kle seg rett
Det kommer til å ta lang tid før vi får fordøyet alt dette.
Linus har nok også hatt den beste tiden i livet sitt: Han har fått masse oppmerksomhet, masse turer og en hel haug med nye opplevelser. Han var absolutt ikke klar for å reise hjem. Når alt var pakket ut og leiligheten var tom skulle vi bare ta på han halsbåndet å låse døra. Han som alltid hopper på døra bare vi tenker på å ta på halsbåndet, han gikk sakte inn i stua og satte seg med ryggen til oss, han forstod at nå var dette slutt. Det var veldig rart å se han sånn og dette var faktisk ganske trist.
Kiruna: Takk for oss - Vi sees igjen!
Hanne, André og Linus
 |
| Og noen ganger er det umulige mulig! |